Jeg ønsker meg et ordinært religionsfag

Skjermbilde 2016-09-05 kl. 20.51.17

Utkastene til de ulike partiers program for neste stortingsperiode kommer sakte men sikkert. I dag har jeg bladd gjennom Venstres utkast. Jeg hadde hørt noen rykter om at de ønsket å fjerne K-en i RLE-faget. Jeg bladde meg frem til delen i programmet som heter «Kunnskap og like muligheter». Det var vel her skolepolitikken var, tenkte jeg. Men her fant jeg ingenting om KRLE-faget. Jeg begynte å ane ugler i mosen.

I Regjeringens politiske plattform er forslaget om å endre RLE-faget til KRLE plassert under tros- og livssynspolitikk. Det er det også i Venstres utkast til program for neste stortingsperiode. Dette er enda et politisk trekk som gjør religionsfaget vi har i skolen til et mindre ordinært skolefag. Er det noe dette faget trenger, så er det at det trekkes bort fra nettopp livssynspolitikken. Det er et kunnskapsfag, ikke et forkynnelsesfag.

Jeg ønsker meg et ordinært religionsfag. Kjære politikere, la det snart bli kunnskapspolitikk!

Advertisements

KRLE-fagets vei videre i fornyelsen av Kunnskapsløftet

Religionsfaget i skolen er et fag som blir trukket frem som et fag som særlig kan knyttes til medborgerskapsundervisning i skolen. Det blir trukket frem på bakgrunn av hvordan faget ser på spenninger og endringer i forholdet mellom majoritet og minoriteter (Anker og von der Lippe 2015, s. 87). Dette kan vi særlig se i fagets formål og læreplan, hvor det står at faget blant annet skal bidra til respekt og toleranse, og gi elevene en evne til dialog.

Medborgerskapet er uløselig knyttet til demokrati (Stray 2014, s. 655). Et av de sterkeste argumentene for å styrke demokratiet gjennom skole og opplæring, er at det er sentrale kompetanser som er helt nødvendig et individ å ha. Både samfunnet og demokratiet er så sammensatt og komplekst at vi ikke kan ta for gitt at det å vokse opp i et demokrati er nok for å vite hvordan det fungerer. Religiøst og kulturelt mangfold er to slike stikkord når man diskuterer demokratisk kompetanse. I hele Vesten kan man se en økende intoleranse blant grupper av mennesker, noe som truer samfunnsstabiliteten. Derfor er det helt avgjørende at borgerne har en demokratisk kompetanse til å møte disse utfordringene (Stray 2014 s. 661).

Ludvigsen-utvalget leverte i 2015 sin utredning (NOU 2015:8) om fremtidens skole. Den retter i likhet med flere av høringssvarene oppmerksomhet mot kunnskap om det mangfoldige samfunn. Det blir blant annet vektlagt at elevene skal få en evne til å kunne kommunisere, samhandle og delta. I denne sammenheng vektlegger de særlig betydningen av samhandlingen som er knyttet til den demokratiske deltagelsen i samfunnet, toleranse og sosial ansvarlighet. Utvalget mener samhandlingskompetanse handler om å kunne samhandle på tvers av ulikheter i bakgrunn, verdier og synspunkter i et samfunn hvor det er et religiøst, kulturelt og verdimessig mangfold. Det pekes også på at det er særlig viktig å fremme samhold og forståelse i mangfoldige samfunn (NOU 2015:8, s. 27;29).

De foreslår også at det flerkulturelle samfunnet blir et av de tverrfaglige temaene i skolen. Etnisk, kulturelt og religiøst mangfold er ikke bare noe som er i samfunnet, men også noe vi ser i det enkelte klasserom. Dette er derfor et utviklingstrekk i samfunnet som danner grunnlaget for behovet for fagfornyelse i skolen. Ludvigsen-utvalget mener også at det kreves en økt oppmerksomhet rundt mangfoldet i fremtidens skole, og at skolen har en viktig rolle i å bygge identitet og fellesskap, og at ”det betyr imidlertid ikke å holde fast ved et snevert register av kulturuttrykk som oppfattes som å representere det norske” (NOU 2015:8, s. 49-50).

I stortingsmeldingen som følger opp NOU 2015:8 er ikke det flerkulturelle samfunnet et tverrfaglig tema slik som det ble foreslått. Politikerne har heller forslått demokrati og medborgerskap som et tema som kan gå på tvers av fagene. De forslår at dette temaet blant annet kan handle om samhandlingskompetanse, slik som Ludvigsen-utvalget i NOU 2015:8 foreslår. Det skal legge til rette for elevenes demokratiforståelse, og hvordan man som medborger lever sammen i et politisk fellesskap (Meld. St. 28 (2015-2016), s. 38). Stortingsmeldingen understreker likevel betydningen av mangfoldet i skolen. Det kommer tydelig frem hvordan utdanningssystemet anses som ”samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn” (Meld. St. 28 (2015-2016), s.6). Skolen skal også være et inkluderende fellesskap hvor mangfoldet anerkjennes og respekteres. Det skal også preges av dialog og meningsbrytninger (Meld. St. 28 (2015-2016), s. 23). Det blir også beskrevet hvordan skolen skal være åpen og inkluderende for elevers ulike livssyn og kulturelle tradisjoner: ”Den norske skolens åpne og inkluderende holdning til hver enkelt elev og lærling, med deres ulike livssyn og kulturelle tradisjoner, skal beskrives, og sammenhengen mellom kunnskap om og respekt for mangfold og ulikhet skal omtales (Meld. St. 28 (2015-2016), s.21)”

Felles for Ludvigsen-utvalgets utredning (NOU 2015:8), stortingsmeldingen om fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-20-16)) og flertallet av høringssvarene er at de trekker i en mer liberal retning av skolen ved at mangfoldet, demokrati og medborgerskap blir vektlagt slik det blir gjort. Felles for mindretallet av høringssvaret og de politiske uttalelsene er at de vektlegger tradisjonsaspektet og fellesskapets betydning i større grad.

I denne sammenheng er KRLE-faget en viktig brikke. Stortingsmeldingen sier riktignok ingenting eksplisitt om religionsfagets videre utvikling. Slik som stortingsmeldingen fremstår, skal mer liberale verdier som mangfold og pluralisme vektlegges. KRLE-faget har disse verdiene i seg, men det er ikke de som er mest fremtredende. I faget slik det er per i dag vektlegger det tradisjonsaspektet og den kristne kulturarvens betydning for fellesskapet.

Veien videre for religionsfaget ser ikke ut til å være spikret. Men det enses et lite håp om en dreining til et fag som i større grad vektlegger det mangfoldige og pluralistiske samfunnet vi lever i i dag.

Kilder
Anker, Trine, og von Der Lippe, Marie. (2015, 02). Når terror ties i hjel – En diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, s. 85-96.

Meld. St. 28 (2015-2016). (2016). Fag – Fordypning – Forståelse. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

NOU (2015:8). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Stray, Janicke Heldal (2014). Skolens demokratimandat. I Janicke Heldal Stray & Line Wittek (red.). Pedagogikk en grunnbok (s. 651–665). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.


Jeg har publisert masteroppgaven min «Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag». Den kan du lese om og laste ned HER

Et eksempel på hvorfor vi MÅ ha et godt religionsfag

 

Det finnes nok ikke et skolefag som flere mener noe om, i eller utenfor skolen, som religionsfaget. Det har selvfølgelig sine fordeler og ulemper, men i utgangspunktet synes jeg det er kjempefint at man har meninger om et såpass viktig fag. Flere kommentarer om faget mangler innsikt om hva faget egentlig handler om, men det er mange som har så utrolig gode tanker og refleksjoner om fagets mål og mening i skolen. I dag har jeg et eksempel til de som er skeptiske til fagets plass i skolen. Jeg har en kronikk på trykk i dagens utgave av Fredriksstad blad om å respektere at andre tror og at vi er forskjellige. Eksempelet jeg vil vise til er hentet fra kommentarfeltet til denne kronikken. Det er en kommentar som snakker for seg selv og er et godt eksempel på hvorfor vi trenger et godt religionsfag i skolen (trykk for et større bilde):

Skjermbilde 2016-07-21 kl. 14.01.18

Jeg skal ikke si mer. For jeg er nesten litt tom for ord.

 


Jeg har publisert masteroppgaven min «Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag». Den kan du lese om og laste ned HER

Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag: en masteroppgave

I studieåret 2015/2016 fikk jeg muligheten til å være skikkelig nysgjerrig. Jeg fikk muligheten til å gå i dybden på de foreslåtte endringene i RLE-faget. De handlet om å endre RLE-fagets navn til kristendom, religion, livssyn og etikk, og å endre en formulering i læreplanen slik at omtrent halvparten av faget skulle brukes til kristendom. Jeg undersøkte hva høringssvarene som kom inn i forbindelse med høringen fra Kunnskapsdepartementet uttrykte om disse endringene. Jeg undersøkte videre hvordan dette kan relateres til utdannings- og demokratiteori.

Jeg vil rette en stor takk til mine veiledere, Janicke Heldal Stray og Emil Sætra. Dere er fantastiske! Uten dere ville dette prosjektet gått rett vest.

Resultatet kan du laste ned HER (i .pdf).

Jeg skal bruke resten av sommeren på å tenke ut hvordan jeg kan bruke masteroppgaven videre. Jeg er veldig åpen for å diskutere hva jeg har funnet ut. Ta gjerne kontakt!
Under følger sammendraget:

Sammendrag: Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag

Høsten 2014 ble det foreslått endringer i RLE-faget. Det var et ønske om å gi større rom for kristendommen i faget. Endringene ble vedtatt i juni 2015. Oppgaven undersøker hvordan høringssvarene uttrykker seg om de kulturelle og verdimessige argumentene i forbindelse med endringene i RLE-faget, og ser dette i sammenheng med hvordan endringene vil påvirke virkeliggjøringen av skolens demokratimandat. Endringene i RLE-faget undersøkes i lys av demokrati- og utdanningsteori. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i kommunitaristisk og liberal demokratiteori, som relateres til Émile Durkheims restaurative  og John Deweys progressive utdanningsteori.

Det høringssvarene uttrykker i sine høringssvar kan deles inn i tre ulike kategorier basert på temaer i argumentasjonen: de pedagogiske argumentene, de politiske argumentene og de kulturelle og verdimessige argumentene. I denne oppgaven analyseres de kulturelle og verdimessige argumentene. Det blir tydelig hvordan det er enighet om hvilket mål religionsfaget i skolen ha. Uenigheten dreier seg om hvilket middel man skal ta i bruk for å oppnå dette målet. Det går et skille mellom høringssvarene basert på hvilken tilnærming de har til faget og hvilke verdier de ønsker å legge til grunn. Skillet går mellom de som har en kommunitaristisk og restaurativ tilnærming til daget og de som har en liberal og progressiv tilnærming til faget. Det blir derfor spørsmål om det er verdier som tradisjoner og den felles kristne kulturarven som skal være middelet, eller om det er verdier som pluralisme og mangfold som skal være middelet til å oppnå fagets mål.

Med de foreslåtte endringene, endrer man mer enn bare Opplæringsloven og læreplandokumentet. Dette er dokumenter som også sier noe om hvilket demokratiske samfunnsmandat skolen har. Ved å endre faget, kan man tolke endringene som en forskyvning i fagets demokratimandat. Det er verdt å understreke at faget fortsatt har liberale trekk, ved at mangfoldet også er representert. Skolens demokratimandat i sin helhet hviler på et bredt demokratimandat, slik at endringene i RLE-faget ikke vil forskyve mandatet stort.  

Temaene og spørsmålene som kommer opp i høringssvarene kommer også til uttrykk i større politiske sammenhenger. Debatten om kulturarvens og mangfoldets betydning er dermed ikke isolert til religionsfaget, men også samfunnsdebatten ellers.

Et farvel til masterlivet

For noen uker siden fikk jeg vitnemålet mitt. Jeg fikk beviset i hånda. Jeg er blitt lektor i religion og samfunnsfag. Jeg er klar for skolen. Eller skal være i alle fall. Jeg var så heldig at jeg fikk muligheten til å hilse fra avgangsstudentene. Det er vel kanskje først nå i ettertid jeg ser hvor heldig jeg var. Jeg angret bittert når jeg to dager før den store dagen ikke hadde skrevet et eneste ord. Jeg kom likevel i mål, dog ganske svett og varm. Hvem kom på ideen om å bruke bunad i juni med en temperatur på 20+?

Er det noe jeg har tenkt mye på det siste halve året er hvor viktige gode religionslærere er. Det har vært saker i media på eksempler på religionsundervisning gone bad, for eksempel læreren som sammenlignet Jesus og Muhammed. Gjett hvem av de som kom best ut av den sammenligningen. Likevel har det vært vanskelig for meg og mine medstudenter på lektorprogrammet i religion og samfunnsfag å få jobb i skolen på de trinnene vi er kvalifisert for. Skolen trenger oss så sårt. Samfunnet trenger oss så sårt. De veit det bare ikke selv enda. DET ville jeg snakke om. Og med de kommende ordene la jeg masterlivet bak meg.

IMG_5991

Kjære rektor, lærerne våre, administrasjonen, venner og familie – og ikke minst mine medstudenter. Det er stor stas å få muligheten til å stå her og gi en liten hilsen fra studentene, særlig fra oss lektorstudenter. Aller først vil jeg takke dere alle. På hver deres måte har dere alle spilt en rolle i veien vi har gått de siste årene og frem til her vi står i dag. Ingen av oss hadde klart dette helt alene. Jeg tror jeg snakker på vegne av de fleste av oss når jeg sier at vi setter så utrolig stor pris på all støtte vi har fått. Tusen hjertelig takk!

Når jeg har jobbet med dette, har jeg i ettertid sett at jeg har hatt en tilnærming til prosessen som ligner veldig på hvordan jeg jobber med og bygger opp eksamensoppgaver. Hvis man ser bort i fra gjennomslagspapir og skrivekrampe selvfølgelig.

Og en eksamensoppgave starter med en innledning.
Innledningsvis vil jeg si noen ord til MF. Dere har gitt oss en utdanning samfunnet har et stort behov for, enten vi skal bli prester, diakoner, kateketer, lærere – eller noe helt annet. Vi har blitt tatt på alvor som studenter. Meningene våre blir lyttet til. Vi har fått en oppfølgning studenter andre steder bare kan drømme om.

Vi har fått et solid grunnlag i møte med et samfunn i forandring.
Kirken er i forandring.
Skolen er i forandring.  
Hele samfunnet er i forandring.

Hva kan vi gjøre i møte med denne forandringen med det utgangspunktet vi har fra MF? Jeg mener vi kan gjøre ganske mye.

Videre i en eksamensoppgave skal det være en hoveddel.
Felles for det mange av oss skal bruke hverdagene våre på, er at vi skal møte mennesker. Mennesker som befinner seg i ulike livssituasjoner. Vi skal ut i en jobb som kan bety en forskjell i menneskers liv, enten det er elever, konfirmanter, brudepar eller andre.

Jeg er en av oss som skal bli lærer. Jeg kjøpte boken til Trond Giske for en stund siden, ”La læreren være lærer”. Han skrev en hilsen når jeg kjøpte boken, hvor han omtalte læreryrket som Norges viktigste yrke. Jeg er ikke alltid enig med politikerne. Men her er jeg veldig enig. Vi skal ut i Norges viktigste yrke. Jeg og klassen min skal nå ut i en hverdag hvor vi er viktige brikker i å forme Norges fremtid. Barn og unge er fremtiden som formes i nåtiden. For det er det vi skal begi oss ut på nå. Intet mindre.

Hvordan kan vi som lærere med utdannelse fra MF bidra i denne forandringen skolen går gjennom? Som samfunnet går gjennom? Det er et stort spørsmål. Men det krever kanskje ikke så store svar. Vi har fått en kompetanse skolen sårt trenger. De veit det bare ikke selv helt enda. For jeg mener skolen trenger mer kompetanse på religion. Dette gjelder ikke bare for undervisningen. Det gjelder skolehverdagen som helhet.

Uansett hvor mye vi sier at religion og livssyn er blitt en privatsak, så er det fortsatt en stor del av samfunnet. Skolen er ikke ekskludert fra samfunnet og religion finnes dermed også i skolen. Dette mangfoldet er noe av det fineste jeg vet i skolen. Så mange ulike mennesker med ulik bakgrunn. Dette mangfoldet er noe vi må ta godt vare på og ha respekt for, selv med de utfordringene det fører med seg.

Jeg husker en av de første timene vi hadde i religionsdidaktikk. Jeg tror ikke jeg var den eneste i klassen som ble litt livredd for å trå feil. Jeg tenkte at alt kan jo oppleves som krenkende, og religion i skolen ble derfor veldig vanskelig. Både som fag, men også i skolen som helhet. I ettertid har jeg heldigvis skjønt at religion i skolen ikke er skummelt, men fantastisk spennende. Og ikke minst noe vi ikke skal være redde for, men heller vise respekt for. Det fortjener det; at vi ser mulighetene, samtidig som vi viser respekt. Dette må skolene også innse. Her kan vi bidra. Vi kan løfte skolens blikk. Vi kan sørge for at mangfoldet brukes som en ressurs, heller enn å være noe man er redd for. Skolen er i forandring. Nå har vi muligheten.

Dette vil jeg og mine medstudenter klare med glans, med den kompetansen vi nå har, og erfaringene som vi får etter hvert. I den anledning vil jeg gi masse skryt til mine medstudenter på lektorprogrammet, og de fantastiske lærerne vi har hatt disse fem årene, som har vært med på å forme oss til de lærerne vi er på vei til å bli. Jeg har hatt medstudenter og lærere som har lært meg mye, utfordret meg, og gitt meg så utrolig mye. Vi har spilt hverandre gode. Skole-Norge er heldige som får oss.

Og etter en hoveddel kommer avslutningen på oppgaven. Jeg har som oftest skikkelig skrivekrampe når jeg kommer til denne delen og den blir derfor ofte litt kort. I dag har jeg ikke skrivekrampe, men jeg har nok litt dårlig med tid, så den blir ikke så veldig lang her heller.  

Vi kan med det grunnlaget vi har fått, bidra inn i forandringen som skjer i kirke, skole og samfunn. Vi kan utgjøre en forskjell i enkeltmenneskers liv. Det skal MF ha litt av æren av.

Vi skal ut i et samfunn i forandring. En forandring vi kan være med å styre. Og det er ikke bare store ord jeg sier. Jeg har oppriktig tro på at vi kan gjøre disse ordene om til handling i våre hverdagslige møter med et samfunn i forandring.

 

Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag

IMG_5478

Jeg er ferdig. Jeg klarte det. Jeg har levert masteroppgaven!

I oktober 2014 ble det foreslått endringer i RLE-faget. Det ble foreslått at faget skulle endres til KRLE, og at omtrent halvparten av tiden i faget skulle brukes til kristendom.  Endringene ble innført i juni 2015, og den nye læreplanen er gjeldende fra skoleåret 2015/2016. Som religionslærerstudent fanget dette min interesse. Jeg ønsket å gjøre et dypdykk i høringssvarene som kom inn i forbindelse med at de foreslåtte endringene ble sendt på høring. Og det fikk jeg mulighet til dette året.

Jeg har undersøkt hva høringssvarene uttrykker om de foreslåtte endringene, og hvordan det kan tolkes i lys av demokrati- og utdanningsteori. Jeg har brukt kommunitaristisk (ikke kommunistisk, nei) og liberal demokratiteori. Skillet mellom de demokratiteoretiske perspektivene blir også synlig i pedagogisk teori. Det har jeg brukt Émile Durkheims restaurative og John Deweys progressive utdanningsteori for å vise.

Høringssvarene som kom inn i høringsrunden var mange. Hele 92 stk. Alle kommenterte riktignok ikke endringene i RLE-endringene, men jeg endte opp med å gå i dybden på 13 høringssvar og Kunnskapsdepartementets høringsnotat. Videre vil jeg punktvis presentere kort hva jeg har funnet ut:

Høringssvarene som støttet de foreslåtte endringene skriver lite i høringssvarene sine. Dette var i stor grad kommuner og fylkeskommuner. Flertallet av disse hadde ordfører knyttet til enten regjerings- eller samarbeidspartiene i tiden da høringen pågikk. I tillegg viser enkelte høringssvar til samarbeidsavtalen. Det blir derfor nærliggende å tro at flere av disse høringssvarene kan være et uttrykk for støttepolitikk.

Høringssvarene i sin helhet kan deles inn i tre kategorier av argumenter for og mot: politiske, pedagogiske og kulturelle og verdimessige argumenter. Det er den siste kategorien jeg har undersøkt ytterligere.

Blant de kulturelle- og verdimessige argumentene er det tydelig hvordan begge sider av saken er enige om hvilket mål religionsfaget skal ha. Faget skal bidra til blant annet respekt, toleranse og forståelse. Men hvilket middel man skal bruke for å oppnå dette målet, er det uenighet om. Skal det være kristendommen som skal være middelet til at elevene respekterer og forstår hverandre? Eller skal det være det mangfoldige og kunnskap om ulike religioner og livssyn som skal ligge til grunn?

Det blir derfor spørsmål om det er det som betegnes som den kristne kulturarven og det som er felles som skal ligge til grunn, eller om det er mangfold og pluralisme som skal ligge til grunn for faget.

Diskusjonen av dette vil jeg skrive mer om ved en senere anledning.
PS: Oppgaven vil bli tilgjengelig etter sensur, hvis det finnes noen som vil lese den i sin helhet.

KRLE på norsk. RLE på engelsk?

Skjermbilde 2016-03-25 kl. 12.38.50.png

Dette er en skjermdump fra den engelske oversettelsen av læreplanen for KRLE som ble lastet ned 25. mars 2016.  Jeg har ikke tuklet med den av noe slag. Likevel er det én feil.
Om vi oversetter navnet på faget slik det fremkommer av den engelske versjonen av læreplanen heter faget religion, livssyn og etikk. HVOR ble det av kristendommen?
Den norske læreplanen har samme læreplankode som denne og heter jo kristendom, religion, livssyn og etikk. Og begge læreplaner er gjeldende fra 1. august 2015.

Videre i læreplanen står det formulert at kristendommen skal ha en «major portion» av faget. Det kan vel la seg oversette til at kristendommen skal ha en større del av faget. Noe som likner veldig på den gamle formuleringen. For dette betyr jo ikke at kristendommen skal ha halvparten av undervisningstiden i faget.

Den norske læreplanen og den engelske oversettelsen samsvarer ikke. Vi snakker KRLE på norsk og RLE på engelsk. Og jeg som trodde Jesus fantes på engelsk også.