Religion i skolen er et betent tema. Det er et tema hvor det er mange gråsoner når det gjelder hvilke vurderinger skolene skal ta, og som kan få konsekvenser om man gjør en «feil» vurdering. Men vi kan skyve under en stol at religion i skolen kommer det til å være. Religion er en del av samfunnet, dog det er mer privat enn tidligere. Skolen er ikke en eksludert del av samfunnet. Derfor vil religion også være i skolen. Den kommer, forenklet sett, til uttrykk på to ulike måter.
For det første kommer elevene med ulike religioner og livssyn i bagasjen. Skolen blir derfor en arena hvor vi ser et stort religiøst og livssynsmessig mangfold. For det andre skal skolen være en arena hvor elevene får kunnskap om religioner og livssyn. Dette skjer særlig i KRLE-faget i grunnskolen og religion og etikk-faget i vg3.
De siste dagene har det vært debatt om to temaer knyttet til religion i skolen: Og er det nødvendig med aktiv påmelding for juletregang? Kan lærere tvinges på skolegudstjeneste?
Aktiv påmelding for juletregang
Aftenposten kunne tidligere denne uken melde om en skole i Akershus som ber om aktiv påmelding for skolegudstjeneste og juletregang. Å be om aktiv påmelding for skolegudstjeneste er veldig fint, og helt i tråd med Utdanningsdirektoratets anbefalinger for skolegudstjenester. Men aktiv påmelding for juletregang? Det er et sykdomstegn. Skolene er blitt livredde for å trå over en grense.
Elever har rett på fritak fra aktiviteter i opplæringen som ikke går overens med deres eget religiøse eller livssynsmessige ståsted, jf. §2-3a:
«Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.» (utdrag fra §2-3a).
Denne paragrafen har i stor grad blitt forbundet med religionsfaget i skolen, og kom på plass i etterkant av KRL-faget. Men den gjelder faktisk alle aktiviteter i alle fag, og andre aktiviteter som ikke direkte knyttes til enkeltfag.
Når jeg og resten av min klasse først ble presentert for denne paragrafen i en time i religionsdidaktikk på PPU for et års tiden, var vår første reaksjon at alt var farlig. Uansett hva vi gjorde var det alltids en eller annen elev som ville oppleve å bli krenket eller å bli støtt av undervisningen. Vi ble litt livredde. I etterkant har vi skjønt at det ikke er noe særlig å være redd for. Religion i skolen skal ikke være farlig. Det skal jo være spennende, utfordrende, gøy og lærerikt for å nevne noe. Og ikke minst objektivt, kritisk og pluralistisk. Det må vi ikke glemme. Blinkefjes.
Men aktiv påmelding for juletregang? Argumentet for å ha det var fordi det kan forekomme kristne sanger. Personlig synes jeg det er litt i overkant. Enkeltelever kan kanskje føle det unaturlig å synge om et barn som bli født i Bethlehem. Men da har de all rett til å søke fritak om de eller foreldrene ønsker det. Elevene kan teknisk sett søke fritak fra alt: luciafeiring, skolegudstjeneste, juletregang, synagogebesøk osv. Men hvor mange gjør det? Jeg har ikke sett noe statistikk på det, men jeg vil gjette på at det ikke er rush på rektors kontor med fritakssøknader i forbindelse med luciafeiring for å si det sånn.
Det at elever kan søke fritak betyr ikke at skolene skal ha høye skuldre og være livredde for å gjøre noe som kan knyttes til religion. Som Isaksen har kommentert i denne saken, mye av dette forbindes i større grad med tradisjon enn religion. Skolen skal videreformidle tradisjoner. Det er en av oppgavene deres. Jeg vil si til skolene: kjør på. Men vær åpne om det dere gjør. Gi elever og foreldre god informasjon i forkant. Da kan de som vil, basert på religion og livssyn, søke fritak. Men det er neppe en så stor utfordring. Jeg tror både ikke-troende og muslimer kan ha det koselig rundt juletreet, jeg.
Kan lærere tvinges på skolegudstjeneste?
Marianne Aasen (stortingspolitiker for Arbeiderpartiet) stilte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et skriftlig spørsmål om lærere kan tvinges, eller pålegges om man vil være noe mer politisk korrekt, på skolegudstjeneste. Oslo kommune mener ja, Human-Etisk forbund mener nei. Torbjørn Røe Isaksen mener ja. Marianne Aasen er enig. Men hun påpeker at det gjerne kan bli en dialog om utdanningsorganisasjonene mener dette er en såpass stor utfordring i praksis.
Jeg er i utgangspunktet enig med begrunnelsen fra Isaksen om at «Skolegudstjenester som skjer i skoletiden er en del av elevenes opplæring og de ansattes arbeidsdag i skolen. En lærer må derfor forvente at det kan være en del av arbeidsoppgavene å følge elevene til gudstjeneste og ha tilsyn med dem der.» Men jeg har en ting jeg vil legge til her. Først må vi må skille mellom de lærerne som bare ikke har lyst til å gå på skolegudstjeneste med elevene, og de lærerne som har en annen religion eller et annet livssyn, og at de av den grunn mener det er unaturlig å delta på skolegudstjenesten. De lærerne som ikke har særlig lyst finnes de og. Men dette handler om respekt for lærerens religion og livssyn. Derfor mener jeg det er trist at lærere ikke har noen formelle rettigheter knyttet til religion og livssyn i arbeidshverdagen, slik som elevene har i §2-3a i opplæringsloven.
Trenger lærerne noe tilsvarende §2-3a? Er dette en «stor nok» utfordring for at lærerne skal få formelle rettigheter? Human-Etisk forbund sier på Twitter at de får omtrent en håndfull henvendelser hvert år om dette. Om det er få eller en håndfull for mange kan diskuteres. Men hadde flere enn en håndfull tatt i bruk en eventuell rettighet hvis det kom på plass? Det vet jeg lite om. Men jeg synes dette bør være noe man ser nærmere på. Hvordan blir det håndtert i praksis? Er det flere lærere enn den håndfullen sm mener dette er en utfordring på arbeidsplassen? Er det en utfordring for fler enn den håndfullen må det komme frem. For å pålegge en lærer å gå på skolegudstjeneste med elevene sine, kun fordi man har valgt å bli lærer synes jeg blir for tynt. Lærernes religion eller livssyn skal også respekteres.
Så, hva gjør vi med religion i skolen?
Det første vi må gjøre er å ufarliggjøre det. Rettigheter må kanskje styrkes, og de må respekteres. For religion i skolen er ikke farlig. Fytti, det kan være så gøy, det.
Madeléne Leidland 