Jeg er ferdig. Jeg klarte det. Jeg har levert masteroppgaven!
I oktober 2014 ble det foreslått endringer i RLE-faget. Det ble foreslått at faget skulle endres til KRLE, og at omtrent halvparten av tiden i faget skulle brukes til kristendom. Endringene ble innført i juni 2015, og den nye læreplanen er gjeldende fra skoleåret 2015/2016. Som religionslærerstudent fanget dette min interesse. Jeg ønsket å gjøre et dypdykk i høringssvarene som kom inn i forbindelse med at de foreslåtte endringene ble sendt på høring. Og det fikk jeg mulighet til dette året.
Jeg har undersøkt hva høringssvarene uttrykker om de foreslåtte endringene, og hvordan det kan tolkes i lys av demokrati- og utdanningsteori. Jeg har brukt kommunitaristisk (ikke kommunistisk, nei) og liberal demokratiteori. Skillet mellom de demokratiteoretiske perspektivene blir også synlig i pedagogisk teori. Det har jeg brukt Émile Durkheims restaurative og John Deweys progressive utdanningsteori for å vise.
Høringssvarene som kom inn i høringsrunden var mange. Hele 92 stk. Alle kommenterte riktignok ikke endringene i RLE-endringene, men jeg endte opp med å gå i dybden på 13 høringssvar og Kunnskapsdepartementets høringsnotat. Videre vil jeg punktvis presentere kort hva jeg har funnet ut:
Høringssvarene som støttet de foreslåtte endringene skriver lite i høringssvarene sine. Dette var i stor grad kommuner og fylkeskommuner. Flertallet av disse hadde ordfører knyttet til enten regjerings- eller samarbeidspartiene i tiden da høringen pågikk. I tillegg viser enkelte høringssvar til samarbeidsavtalen. Det blir derfor nærliggende å tro at flere av disse høringssvarene kan være et uttrykk for støttepolitikk.
Høringssvarene i sin helhet kan deles inn i tre kategorier av argumenter for og mot: politiske, pedagogiske og kulturelle og verdimessige argumenter. Det er den siste kategorien jeg har undersøkt ytterligere.
Blant de kulturelle- og verdimessige argumentene er det tydelig hvordan begge sider av saken er enige om hvilket mål religionsfaget skal ha. Faget skal bidra til blant annet respekt, toleranse og forståelse. Men hvilket middel man skal bruke for å oppnå dette målet, er det uenighet om. Skal det være kristendommen som skal være middelet til at elevene respekterer og forstår hverandre? Eller skal det være det mangfoldige og kunnskap om ulike religioner og livssyn som skal ligge til grunn?
Det blir derfor spørsmål om det er det som betegnes som den kristne kulturarven og det som er felles som skal ligge til grunn, eller om det er mangfold og pluralisme som skal ligge til grunn for faget.
Diskusjonen av dette vil jeg skrive mer om ved en senere anledning.
PS: Oppgaven vil bli tilgjengelig etter sensur, hvis det finnes noen som vil lese den i sin helhet.
Madeléne Leidland 