Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag: en masteroppgave

I studieåret 2015/2016 fikk jeg muligheten til å være skikkelig nysgjerrig. Jeg fikk muligheten til å gå i dybden på de foreslåtte endringene i RLE-faget. De handlet om å endre RLE-fagets navn til kristendom, religion, livssyn og etikk, og å endre en formulering i læreplanen slik at omtrent halvparten av faget skulle brukes til kristendom. Jeg undersøkte hva høringssvarene som kom inn i forbindelse med høringen fra Kunnskapsdepartementet uttrykte om disse endringene. Jeg undersøkte videre hvordan dette kan relateres til utdannings- og demokratiteori.

Jeg vil rette en stor takk til mine veiledere, Janicke Heldal Stray og Emil Sætra. Dere er fantastiske! Uten dere ville dette prosjektet gått rett vest.

Resultatet kan du laste ned HER (i .pdf).

Jeg skal bruke resten av sommeren på å tenke ut hvordan jeg kan bruke masteroppgaven videre. Jeg er veldig åpen for å diskutere hva jeg har funnet ut. Ta gjerne kontakt!
Under følger sammendraget:

Sammendrag: Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag

Høsten 2014 ble det foreslått endringer i RLE-faget. Det var et ønske om å gi større rom for kristendommen i faget. Endringene ble vedtatt i juni 2015. Oppgaven undersøker hvordan høringssvarene uttrykker seg om de kulturelle og verdimessige argumentene i forbindelse med endringene i RLE-faget, og ser dette i sammenheng med hvordan endringene vil påvirke virkeliggjøringen av skolens demokratimandat. Endringene i RLE-faget undersøkes i lys av demokrati- og utdanningsteori. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i kommunitaristisk og liberal demokratiteori, som relateres til Émile Durkheims restaurative  og John Deweys progressive utdanningsteori.

Det høringssvarene uttrykker i sine høringssvar kan deles inn i tre ulike kategorier basert på temaer i argumentasjonen: de pedagogiske argumentene, de politiske argumentene og de kulturelle og verdimessige argumentene. I denne oppgaven analyseres de kulturelle og verdimessige argumentene. Det blir tydelig hvordan det er enighet om hvilket mål religionsfaget i skolen ha. Uenigheten dreier seg om hvilket middel man skal ta i bruk for å oppnå dette målet. Det går et skille mellom høringssvarene basert på hvilken tilnærming de har til faget og hvilke verdier de ønsker å legge til grunn. Skillet går mellom de som har en kommunitaristisk og restaurativ tilnærming til daget og de som har en liberal og progressiv tilnærming til faget. Det blir derfor spørsmål om det er verdier som tradisjoner og den felles kristne kulturarven som skal være middelet, eller om det er verdier som pluralisme og mangfold som skal være middelet til å oppnå fagets mål.

Med de foreslåtte endringene, endrer man mer enn bare Opplæringsloven og læreplandokumentet. Dette er dokumenter som også sier noe om hvilket demokratiske samfunnsmandat skolen har. Ved å endre faget, kan man tolke endringene som en forskyvning i fagets demokratimandat. Det er verdt å understreke at faget fortsatt har liberale trekk, ved at mangfoldet også er representert. Skolens demokratimandat i sin helhet hviler på et bredt demokratimandat, slik at endringene i RLE-faget ikke vil forskyve mandatet stort.  

Temaene og spørsmålene som kommer opp i høringssvarene kommer også til uttrykk i større politiske sammenhenger. Debatten om kulturarvens og mangfoldets betydning er dermed ikke isolert til religionsfaget, men også samfunnsdebatten ellers.

Reklame