Religionsfaget i skolen er et fag som blir trukket frem som et fag som særlig kan knyttes til medborgerskapsundervisning i skolen. Det blir trukket frem på bakgrunn av hvordan faget ser på spenninger og endringer i forholdet mellom majoritet og minoriteter (Anker og von der Lippe 2015, s. 87). Dette kan vi særlig se i fagets formål og læreplan, hvor det står at faget blant annet skal bidra til respekt og toleranse, og gi elevene en evne til dialog.
Medborgerskapet er uløselig knyttet til demokrati (Stray 2014, s. 655). Et av de sterkeste argumentene for å styrke demokratiet gjennom skole og opplæring, er at det er sentrale kompetanser som er helt nødvendig et individ å ha. Både samfunnet og demokratiet er så sammensatt og komplekst at vi ikke kan ta for gitt at det å vokse opp i et demokrati er nok for å vite hvordan det fungerer. Religiøst og kulturelt mangfold er to slike stikkord når man diskuterer demokratisk kompetanse. I hele Vesten kan man se en økende intoleranse blant grupper av mennesker, noe som truer samfunnsstabiliteten. Derfor er det helt avgjørende at borgerne har en demokratisk kompetanse til å møte disse utfordringene (Stray 2014 s. 661).
Ludvigsen-utvalget leverte i 2015 sin utredning (NOU 2015:8) om fremtidens skole. Den retter i likhet med flere av høringssvarene oppmerksomhet mot kunnskap om det mangfoldige samfunn. Det blir blant annet vektlagt at elevene skal få en evne til å kunne kommunisere, samhandle og delta. I denne sammenheng vektlegger de særlig betydningen av samhandlingen som er knyttet til den demokratiske deltagelsen i samfunnet, toleranse og sosial ansvarlighet. Utvalget mener samhandlingskompetanse handler om å kunne samhandle på tvers av ulikheter i bakgrunn, verdier og synspunkter i et samfunn hvor det er et religiøst, kulturelt og verdimessig mangfold. Det pekes også på at det er særlig viktig å fremme samhold og forståelse i mangfoldige samfunn (NOU 2015:8, s. 27;29).
De foreslår også at det flerkulturelle samfunnet blir et av de tverrfaglige temaene i skolen. Etnisk, kulturelt og religiøst mangfold er ikke bare noe som er i samfunnet, men også noe vi ser i det enkelte klasserom. Dette er derfor et utviklingstrekk i samfunnet som danner grunnlaget for behovet for fagfornyelse i skolen. Ludvigsen-utvalget mener også at det kreves en økt oppmerksomhet rundt mangfoldet i fremtidens skole, og at skolen har en viktig rolle i å bygge identitet og fellesskap, og at ”det betyr imidlertid ikke å holde fast ved et snevert register av kulturuttrykk som oppfattes som å representere det norske” (NOU 2015:8, s. 49-50).
I stortingsmeldingen som følger opp NOU 2015:8 er ikke det flerkulturelle samfunnet et tverrfaglig tema slik som det ble foreslått. Politikerne har heller forslått demokrati og medborgerskap som et tema som kan gå på tvers av fagene. De forslår at dette temaet blant annet kan handle om samhandlingskompetanse, slik som Ludvigsen-utvalget i NOU 2015:8 foreslår. Det skal legge til rette for elevenes demokratiforståelse, og hvordan man som medborger lever sammen i et politisk fellesskap (Meld. St. 28 (2015-2016), s. 38). Stortingsmeldingen understreker likevel betydningen av mangfoldet i skolen. Det kommer tydelig frem hvordan utdanningssystemet anses som ”samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn” (Meld. St. 28 (2015-2016), s.6). Skolen skal også være et inkluderende fellesskap hvor mangfoldet anerkjennes og respekteres. Det skal også preges av dialog og meningsbrytninger (Meld. St. 28 (2015-2016), s. 23). Det blir også beskrevet hvordan skolen skal være åpen og inkluderende for elevers ulike livssyn og kulturelle tradisjoner: ”Den norske skolens åpne og inkluderende holdning til hver enkelt elev og lærling, med deres ulike livssyn og kulturelle tradisjoner, skal beskrives, og sammenhengen mellom kunnskap om og respekt for mangfold og ulikhet skal omtales (Meld. St. 28 (2015-2016), s.21)”
Felles for Ludvigsen-utvalgets utredning (NOU 2015:8), stortingsmeldingen om fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-20-16)) og flertallet av høringssvarene er at de trekker i en mer liberal retning av skolen ved at mangfoldet, demokrati og medborgerskap blir vektlagt slik det blir gjort. Felles for mindretallet av høringssvaret og de politiske uttalelsene er at de vektlegger tradisjonsaspektet og fellesskapets betydning i større grad.
I denne sammenheng er KRLE-faget en viktig brikke. Stortingsmeldingen sier riktignok ingenting eksplisitt om religionsfagets videre utvikling. Slik som stortingsmeldingen fremstår, skal mer liberale verdier som mangfold og pluralisme vektlegges. KRLE-faget har disse verdiene i seg, men det er ikke de som er mest fremtredende. I faget slik det er per i dag vektlegger det tradisjonsaspektet og den kristne kulturarvens betydning for fellesskapet.
Veien videre for religionsfaget ser ikke ut til å være spikret. Men det enses et lite håp om en dreining til et fag som i større grad vektlegger det mangfoldige og pluralistiske samfunnet vi lever i i dag.
Kilder
Anker, Trine, og von Der Lippe, Marie. (2015, 02). Når terror ties i hjel – En diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, s. 85-96.
Meld. St. 28 (2015-2016). (2016). Fag – Fordypning – Forståelse. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf
NOU (2015:8). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning
Stray, Janicke Heldal (2014). Skolens demokratimandat. I Janicke Heldal Stray & Line Wittek (red.). Pedagogikk en grunnbok (s. 651–665). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Jeg har publisert masteroppgaven min «Kampen om RLE-fagets verdigrunnlag». Den kan du lese om og laste ned HER.
Madeléne Leidland 